Fordi trapperommet har en så kritisk funksjon, stiller Direktoratet for byggkvalitet (gjennom TEK17) og internasjonale standarder (Eurokode 2) ekstremt strenge krav til hvordan trapper og reposer skal bygges.

Men hva betyr egentlig disse kravene i praksis, og hvordan sikrer vi at trappeforbindelsene holder stand når det virkelig gjelder?

På fagspråket sier vi at trappeløp og repos som hovedregel skal tilfredsstille brannmotstand R30.

• R står for Resistance (bæreevne). Det beskriver konstruksjonens evne til å bære den lasten den er ment å bære under en brann.
• 30 står for 30 minutter.

Kravet betyr altså at trappen må beholde sin fulle bæreevne i minst 30 minutter mens flammene herjer. Det gir folk dyrebar tid til å rømme, og det sikrer at brannmannskaper kan gjøre jobben sin uten frykt for at trappekonstruksjonen kollapser under dem. I noen byggtyper kan kravene være enda strengere, som R60, R90 eller R120, avhengig av byggets brannklasse og høyde.

Prefabrikkerte trapper og reposer lages i betong. Betong i seg selv brenner ikke og har en naturlig brannmotstand. Utfordringen oppstår i forbindelsene, altså der trappen møter veggen.

Når vi bruker teleskopiske forbindelser (som våre RVK- og TSS-enheter), skjer magien ved hjelp av solide stålrør som skyves eller trekkes ut. Men stål har en svakhet: Rent stål tåler overraskende lite varme før det mister styrken sin. Ved rundt 500 °C har stål mistet omtrent halvparten av bæreevnen sin. Under en fullt utviklet rombrann kan temperaturen fort passere 800-1000 °C.

Derfor er vi nødt til å beskytte stålet. Og måten vi måler denne beskyttelsen på, kalles betongoverdekning. Overdekningen er helt enkelt tykkelsen på betonglaget som ligger mellom det åpne rommet (brannen) og selve stålproduktet inne i elementet. Betongen fungerer som et beskyttende skjold som fordrøyer temperaturstigningen i stålet.

Når et trappeelement eller et repos monteres på byggeplassen, blir det stående en åpen spalte mellom reposet og veggen. Inne i denne spalten sitter de teleskopiske stålrørene eksponert.

For å oppnå korrekt brannmotstand (som R30 eller høyere) og beskytte de bærende ståldelene, benytter Invisible Connections en veldokumentert og trygg metode: Utstøping av utsparingen.

Slik fungerer det i praksis:

1. Trappeelementet heises på plass, og stålrørene (RVK/TSS) skyves ut i utsparingsboksen i veggen.
2. Spalten og utsparingen rundt stålforbindelsen fylles og støpes igjen med betong/mørtel på byggeplassen.
3. Når denne sementbaserte massen herder, blir stålforbindelsen fullstendig bakt inn.

Ved å støpe igjen tomrommet sørger vi for at stålforbindelsen får nøyaktig den samme overdekningen og brannbeskyttelsen som resten av betongkonstruksjonen. Systemet integreres sømløst med de generelle brannkravene for betongplater og vegger i henhold til NS-EN 1992 (Eurokode 2).

Det finnes alternative metoder på markedet for å brannbeskytte forbindelser, for eksempel ved å dytte inn brannbånd, tette med trefiberplater, fuge med brannmasse eller montere tetteplater av stål på undersiden.

Hos Invisible Connections anbefaler vi utstøping, og argumentene for dette udiskutable:

• Permanent og vedlikeholdsfritt: En utstøpt forbindelse blir en homogen del av byggets betongstruktur. Den råtner ikke, forringes ikke over tid og krever verken ettersyn eller vedlikehold i byggets levetid.

• Ingen mekaniske svakheter: Brannbånd eller tetteplater på undersiden kan løsne, bli skadet under montasje, eller bli montert feil. En feilmontert fuge kan slippe gjennom varme og ødelegge stålforbindelsen på få minutter. Utstøping fyller hulrommet fullstendig.

• Innebygd lyd- og branntetting i ett: Når du støper igjen spalten, tetter du samtidig for lydoverføring (strukturbåren lyd) mellom trapperom og tilstøtende rom.

• Dokumentert sikkerhet: Metoden vår sikrer at akselavstanden fra den brannutsatte overflaten til senter av hovedarmeringen og stålforbindelsen tilfredsstiller kravene til selv de strengeste brannklassene (fra REI 30 helt opp til REI 120 om nødvendig).